Jeg har tidligere provoser forlagene ved å si at vi ikke bruker lærebøker på Sandvika vgs. Det er jo selvsagt ikke sant fordi de fleste bruker lærebøker her, men jeg ser allikevel en trend hos våre lærere. Med utstrakt bruk av teknologi bruker lærere tradisjonelle lærebøkene mindre og mindre. Flere vil ikke bruke lærebøker neste år.
E-bøker et fullverdig og godt alternativ?
På Sandvika vgs har tre vg1 klasser på SSP hatt alle sine bøker på nett. Skolen har kjøpt inn bøker via Brettboka og Unibok ( Cappelen Damm og Aschehoug). Vi er i disse dager i ferd med å innhente informasjon om prosjektet fra lærere og elever. Foreløpig konklusjon fra lærere er at e-bøker ikke er godt nok utviklet og stort sett fremstår som en kopi av læreboka, med lite interaktivitet. Fra skolens side ser vi at det er et dyrt alternativ.
Jeg vil tro vi ender opp med å konkludere at e-bøker ikke et godt nok alternativ og vi kan likegodt kan bruke lærebøker kombinert med ressurser fra nett generelt og NDLA spesielt.
Hva sier elevene? Stort sett er de veldig fornøyd og anbefaler å kjøre tilvarende prosjekt med elever på vg1 neste år. Her er et klippe utsagn fra våre elever:
Sondre: Jeg syntes at bøker på pc har vært veldig deilig med tanke på å frakte bøker til og fra skolen. Siden jeg alltid har pcen med meg så er det lett å sette seg ned å lese. Det eneste problemet jeg har opplevd er at det er lett å bli distrahert.
Daniel: delte meninger. Neste førsteklasse burde ha det. Jeg vet ikke om jeg vil ha det neste år. Liker at man slipper å ha med bøker på skolen, men på en annen side tror jeg det er bedre med vanlige bøker når en skal øve til prøve.
Mohamed: Det var en veldig stor forandring for meg i starten, men nå er jeg vant med bøker på PC-en. Det å ha bøker på PC-en åpner opp for nye muligheter. Man slipper å drasse med seg mange tunge bøker. Man finner alle sine bøker på en eller flere nettsider der du kan markere ord, ta notater og få ordforklaringer. Bøker på PC eller Mac tror jeg er framtida og dermed er det bra for oss at vi har blitt eksponert for en viss framtid der teknologien spiller en stor rolle.
Fremtidens skole
Det kan være interessant å se nærmere på hva som er skissert i Ludvigsen utvalgets innstilling og den nye stortingsmeldingen.
I NOU 2015 punkt 7.2.5 finner vi følgende:
Oppdateringer av læremidler
Endringer i læreplanene medfører merkostnader i forbindelse med oppdatering av læremidler. Med god planlegging kan skoler og skoleeiere tilpasse oppdateringer av læremidler til de nye læreplanene tas i bruk. Det er likevel hensiktsmessig å gi ekstra tilskudd til dette fordi det vil kunne innebære en merutgift lokalt. I forbindelse med Kunnskapsløftet ble det avsatt 400 millioner kroner i kompensasjon til kommunene for merkostnader i forbindelse med utskifting av læremidler i grunnopplæringen. Utvalget anbefaler at det settes av et tilskudd estimert til 400 millioner kroner knyttet til behov for oppdatering av læremidler.
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/vil-fornye-kunnskapsloftet/id2482912/
Spørsmålet er om lærebøker slik de er nå vil få en like fremtredende rolle i fremtidens skole som den har hatt til nå, jeg tror ikke det.
I Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse
En fornyelse av Kunnskapsløftet finner vi følgende som underbygger det inntrykket jeg har fra egen skole:
Forståelsen av hva som kjennetegner et læremiddel og tilbudet av læremidler har endret seg betydelig de siste 20 årene. Det er en tendens i flere land til økt bruk av digitale læremidler, og at disse til en viss grad overtar for lærebøkene.
Fra nasjonal godkjenningsordning til lokalt ansvar
Frem til juni 2000 måtte alle læremidler gjennom godkjenningsordningen for lærebøker. Nå er det forlag, forfattere og fagmiljøer selv som sørger for kvalitetskontroll av innhold, likestilling og språklig kvalitet på lærebøkene. Stortingsmeldingen viser til forskning som sier at læreboken står sterkt i skolen og i mange tilfeller styrer det som foregår i klasserommet. Vi vet også at det er lærere selv som avgjør hvilke læremidler som skal brukes, spesielt vanlig er dette på vgs. Samtidig ser vi at flere lærere velger digitalt innhold på nett, sannsynligvis til bruk sammen med læreboken.
Fra lokalt ansvar til nasjonal kvalitetssikring?
Nytt i stortingsmelding 28 er departementets involvering i kvalitetssikringen av læremidler.
Departementet vil ikke regulere det frie læremiddelmarkedet, som er en forutsetning for et mangfold av læremidler, men vil bidra til å stimulere til god kvalitet på tilbuds- og etterspørselssiden.
Dette startes med et pilotprosjekt i matematikk, (ikke overraskende) der det skal utvikles en sett med kriterier for hva som kjennetegner god kvalitet på læremidler i faget.
Kvalitetskriteriene skal ta utgangpunkt i læremiddelforskning og lærernes faglighet. Kriteriene skal ha en helhetlig tilnærming og omfatte ulike sider ved læremidlene. Dette inkluderer kriterier for faglighet, pedagogisk kvalitet, brukervennlighet og universell utforming. Kriteriene skal være relevante for både trykte og digitale læremidler
Med utgangspunktet i dette første prosjektet vurderes det tilsvarende kvalitetssikring av læremiddel i andre fag.
Eksamen
Tilgangen har verken en positiv eller en negativ innvirkning på eksamensresultatene til elevene, men tilgang til Internett gir større samsvar mellom elevenes faglige utvikling på skolen, hva elevene testes i i eksamenssituasjonen, og det elevene vil ha behov for å mestre videre i studier og arbeidsliv.
Slik jeg leser denne rapporten vil vi ikke gå tilbake til åpent internett, men en styrt tilgang slik vi så noen fylkeskommuner arrangerte i fjor (Oslo), og som helt sikkert de fleste vil gjennomføre denne våren. I Akershus har akkurat mottatt en liste over alle nettsteder som er åpne for elevene under eksamen. For å unngå at forskjeller, ønsker departementet å styre denne tilgangen. Dette er endringene departementet foreslår under fanen eksamen:
- at trekkordningen ved utgangen av grunnskolen erstattes med en ordning hvor alle elevene skal opp til eksamen i engelsk, matematikk og norsk23
- at tilgang til bruk av internett til eksamen skal knyttes til fagets eksamensordning og dermed besluttes nasjonalt
Konklusjon?
Det er vanskelig å trekke en konklusjon her. For oss som ikke bruker lærebøker blir det spennende å se hvordan kravet til kvalitet av læremidler samsvarer med de nye læreplanmålene. Vil kriterier for faglighet, pedagogisk kvalitet, brukervennlighet og universell utforming resultere i at nettsteder som NDLA og e-bøker som produseres av forlagene endres? Jeg vet at det finnes mange aktører som ønsker innpass i det norske læremiddelmarkedet. En slik kvalitetssikring vil sannsynligvis være bra for forbrukerne. Eksamensformen endrer seg ikke, og dermed heller ikke undervisningen og det som foregår i klasserommet. Min påstand. Tvert imot, nå blir det jo flere obligatoriske eksamener på 10. trinn. Det gir mer eksamensrettet undervisning, mange er bekymret for det. Flere forutsigbare eksamener er mer rettferdig sier kunnskapsministeren. Innholdet i eksamen vil endre seg når læreplanene fornyes, det skal bli spennende å følge med på det. Organisering av eksamen ser ikke ut til å endre seg nevnverdig. Dybdelæring burde gi mulighet til spennende eksamensformer, hva med mappevurdering og tverrfaglig eksamen? Fremtidens skole lar vente på seg. Lærebøker eller ikke.
Skolepartiet 