Digitalt læringsliv i skolen
Tirsdag 31. mai arrangerer NHO, Senter for IKT i utdanning, Sandvika videregående skole og Sjørdal kommune konferansen «Digitalt læringsliv i skolen». Tema; hva skal til for å lykkes med IKT i skolen? Denne spennende og litt uvanlige kombinasjonen av aktører har sitt utgangspunkt i NHOs Årskonferanse 8. januar 2014, Læringslivet. Senter for IKT i utdanning, Sandvika videregående skole og Sjørdal kommune ønsket å bidra med innspill etter konferansen og resultatet er at vi nå får være med på å arrangere denne konferansen. Vi håper på stor deltagelse og engasjement! Påmelding og info her!
Skoledebatt – paneldebatt
Deltakere i paneldebatten den 31 mai, er blant annet Henrik Asheim Høyre og Trond Giske AP. De vil få tema, hvis jeg var kunnskapsminister. Et raskt søk på nettet sier meg at Henrik Asheim støtter fraværsgrensen som innføres neste år samt tre eksamener for alle på ungdomstrinnet, selvsagt og at Trond Giske har uttalt at privat leksehjelp er en fallitterklæring og har skrevet en bok om skolen.
Mange konferanser om endring i skolen er forbeholdt de som er utenfor skolen. Slik som konferansen Læringslivet der fremtredende aktører fra universitet og næringsliv ble invitert til å uttale seg om tema som «hva og hvordan lærer vi når og hvor?». I debatter om skolen tar man ofte utgangspunkt i det som ikke fungerer. Skoledebatten er generelt preget av at alle vet hva som skal til for at skolen skal bli bedre. Ofte/alltid ligger løsningen på endring av lærerne. Jeg vet ikke om noen annen yrkesgruppe som skaper tilsvarende engasjement. Lærerne trenger mer utdanning, de må bli superlærere og alt som er viktig/problematisk/vanskelig skal inn i læreplanene. I kjent stil skal lærere tillegges oppgaver foreldre ikke makter/klarer/vil gjøre, slik som leksehjelp. I tillegg ser vi i dag stort engasjement og begeistring for tre nye tverrfaglige tema som skal bakes inn i alle skolefag: Demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring. I en tid der tillitt til profesjonen noen ganger virker oppsiktsvekkende lav, er optimismen for hva som kan løses i skolen tilsvarende høy.
Rekruttering
Slik jeg ser det er det en viktig oppgave å sørge for rekruttering til læreryrket. Det gjøres ikke ved å stadig legge vekt på mangler og feil. Kronprins Haakon legger vekt på at vi ikke må baksnakke folk, men derimot fremsnakke. Det kunne være noe å tenke på når vi snakker om skolen. Jeg vet om flere nyutdannete lærere som ikke ville valgt læreryrket hvis det var krav til 5 år masterutdannelse når de startet. Jeg tror særlig unge menn heller velger andre yrker som politi en 3 års utdannelse. Det skal bli spennende å se hvordan endringen av lengden på utdanningen til lærer i grunnskolen slår ut. Tidlig innsats er viktig i skolen, det er de fleste enige i. Nettopp derfor trenger vi mange kvalifiserte lærere i grunnskolen, både kvinner og menn. Norsk skole får også fått mange nye elever med den økte flyktningtilstrømningen. Kunnskapsdepartementet ber lærere om å registrere seg i lærerpoolen for at disse nye elevene skal få gode lærere. Å kritisere lærere og det som skjer i skolen, samtidig som man øker mengden av oppgaver og utvider ansvarsområdene anser jeg som en særdeles dårlig rekrutteringsstrategi. Når man i tillegg publiserer resultater av undersøkelser som rangerer skolene, kan man vel tenke seg hvordan det oppleves å være lærer på de skolene som ligger lavest. Som skoleleder ser jeg superlærere på skolen min hver eneste dag. Alle lærere jobber hardt og ønsker det beste for sine elever. Såpass tillitt må vi ha til profesjonen. I begynnelsen av mai var det «Teacher Appreciation Day, en dag som blir feiret i USA og Canada. Det er en hyggelig gest å si at man setter pris på en yrkesgruppe slik Barak Obama gjør her.
Hvis jeg var kunnskapsministersminister
”Det finnes ikke den skolereform som ikke lar seg tilpasse til min undervisning, sies det noen ganger. Det er selvsagt ikke sant, men endring i skolen er avhengig av at lærerne er med. Derfor er det viktig at alle parter er godt informert når man setter i gang endringsarbeid i skolen. Hvordan sørger vi for spredning av forskning som sier noe om hva som fører til økt læringsutbytte for elevene? I dag skjer det mye i skolene når det gjelder bruk av teknologi i undervisningen. Hvordan sørger vi for at vi utnytter de mulighetene som finnes når alle elevene på videregående har egne datamaskiner? Hva gjør de på barne- og ungdomsskolene? Bør vi i videregående vite noe om det? Som kunnskapsminister ville jeg jobbet med å få skoleledere og eiere (kommuner og fylkeskommuner) aktive i deling av erfaringer. I USA har de i flere år arrangert «connected educators month«. Det synes jeg er en god ide. Mye av undervisningen styres av læreplanmål og eksamen, det sier seg selv. Spesielt eksamen er viktig både for elever og lærere. Kan vi i Norge endre noe der? I Finland tenker de å gjøre det. Kan vi skape en kultur der vi deler og fremhever de gode eksempler og lærer av det? Vi kan jo starte hos NHO den 31. mai. Sees der?
Skolepartiet 