En dårlig matematikklærer gjør grep

Dette er et kort utdrag av Simen Spurkland sin sesjon på NKUL 2016. Hvis du lurer på noe, spør Simen, eller besøk ham på Vøyenenga skole. 

Simen oppdaget at han var en dårlig lærer for 5 år siden. Han hadde pratet mye i klasserommet og få elever skjønte hva han snakket om. Å være en flink lærer var å rekke så mange hender som mulig, noe som gjorde at elevene i realiteten ikke lærte seg å tenke. Hvordan endre praksis?

 

De fleste har inntrykk av at en lærer matematikk slik i skole. Forklaring fra tavle og når eleven stiller spørsmål så tyr man til trakting(Du styrer eleven til å svare på spørsmål slik du ønsker). Simen har gjort det alle lærere bør gjøre, nemlig å se på sin praksis, spørre seg om dette funker og hvordan man kan endre sin praksis så elevene kan lære bedre. Vi får teasers fra hans klasserom og som han selv påpeker, så vil det beste være å besøke han og stille spørsmål, men foreløpig er det få som har gjort det. Kanskje han nettopp har påpekt svakheten ved våre seminar og konferanser, der man faktisk tyr til denne formen for å utvikle deltakere. Et paradoks?

Simen har tatt konkrete grep for å få til et klasserom der han stiller krav og forventer at elever, foreldre og andre ikke kaster bort tiden hans. Han er der for å drive god undervisning og da må man akseptere at hans ståsted er forankret i forskning, ikke synsing.Han vil ikke diskutere med folk som ikke har peiling. Han kan argumentere for det han gjør og forventer da at man kan vise ham respekt ved å være nysgjerrig, stille spørsmål og argumentere saklig. Det er et av poengene jeg synes treffer absolutt godt i en tid der læreren er utsatt for kritikk fra mange i samfunnet. Læreren må ha tro på seg selv.

Hva gjør Simen?

REGLER FOR KLASSEROMMET

• Forklare hva man har tenkt
• Må ha gjort et forsøk
• Lær av andre
• Digital håndsopprekning
• Trakting (Funneling). Slutt med det!
• Responstid

RESPEKTFULL VURDERING

• Se etter læring i alle deler av prosessen
• Gi prosessen en reell verdi
• Slurvefeil og Eureka-poeng
• Elevinnvolvering og elevvurdering

Mogens Niss (8 kompetanser) og PISA (reduserer det til 7) 

Undervisning er ikke tilpasset eksamen, den er tilpasset det man sier er kompetanser i matematikk. Eksamensresultat er ikke en indikator for hva en kan i matematikk, til tross for at mange tilpasser sin undervisning nettopp for å forberede elevene på eksamen i 10. klasse. Oppgaver fra PISA er veldig gode og vi fikk se et eksempel fra en svingdør oppgave Simen hadde brukt i sin undervisning.

Mogens Niss – 8 kompetanser

 

 

Simen viste også hvordan han påen veldigenkelmåtekunne skape undring iet klasserom ved å koble opp sin iPad og bruke en app kalt MyScript Calculator (iTunes, Google). Jepp, det er teknologi eller IKT om man vil bruke kategorisering som er enkel å skjønne.

Simen er lærer og anvender teknologi fordi han ser læringspotensial ved å la elevene utforske og oppdage. Et veldig enkelt og bra opplegg starter med at han skriver inn 3! for hånd og plutselig kommer det at svaret er 6.

Hvordan kan du som lærer bruke det til å skape undring? Vil elevene lære seg fakultet nå fordi de lurer på hvorfor 3!=6 ?

 

Jeg startet dette med å si at det ble et kort utdrag og det hele er i grunnen for å poengtere et annet budskap som er like viktig for lærere, nemlig å dele erfaringer. Simen skryter veldig mye av meg til andre lærere (Takk for det Simen) fordi jeg deler fra mitt klasserom. Jeg vil veldig gjerne ha besøk av andre lærere, og jeg håper også at flere vil besøke Simen og se på det han gjør. Jeg vet at mange vil lære mye av hans undervisning og det er også med på å stimulere Simen til å fortsette. Simen skal også ha et innlegg ved SETT og det er flott at han får oppmerksomhet for det han gjør. Men uansett hvor bra hans innlegg blir der, så er det vanskelig å få innsikt i det han gjør. Vi lærere må være bedre til å se hverandre og være nysgjerrige. Vi må fremsnakke hverandre og drive med profesjonsbygging og sørge for at status på læreryrket bedres gjennom å anerkjenne at det er mange dyktige lærere.

Jeg anerkjenner Simen for å være en meget dyktig og reflektert lærer og håper mange andre kan lære av ham.

 

 

 

Reklame

Et klasserom for idag

Hei!

Dette er mitt første blogginnlegg her på skolepartiet. Jeg skal kort ta for meg mine tanker rundt skolens største utfordring, nemlig å tilrettelegge mot en verden som endrer seg raskt.

Mine første tanker da jeg studerte matematikk ved lærerhøgskolen, var å få elever hekta på matematikk, fordi det faktisk er veldig spennende. Jeg gjorde meg noen tanker om å lage et system basert på rollespill, siden jeg opplevde at mange ble engasjert i slike prosesser som idag er grundig forsterket gjennom sosiale media (Hvem vil vel ikke gruse sin venn, nabo eller partner i et spill?). Mattemagiker tenkte jeg, lage nivå basert på et system som de hadde i Sverige som ble kalt Mattestegen. Jeg hadde mange slike idèer da jeg startet i min første jobb, men som alle vet, den skolekulturen du kommer inn i former deg ganske raskt til å følge strømmen. Det hjelper også at du ikke er forberedt på en skole som handler om mye mer enn fag og det var jo ikke en kjeft som snakket om vurdering i utdanningsløpet (Ikke så mye om IKT heller når jeg tenker meg om). Å starte første året som kontaktlærer i en 10. klasse var en ganske brutal svenneprøve, så det hadde vært godt å få litt veiledning og støtte for å takle et kvantesprang fra en utdanning der man av og til opplevde forelesere som aldri brukte ordet elev.

For 2 år siden ble jeg gjort oppmerksom på et system som heter ClassCraft. Her var mye av de elementer jeg hadde tenkt på i min utdanning og didaktikeren i meg hoppet av glede. Her kunne man få til et system der samarbeidslæring og prosesser var viktige. Skoletimene blir ofte monotone greier, der man preges av f.eks å arbeide etter en timeplan som er alt annet enn utviklende med tanke på å se sammenhenger. (Her kan man godt lese litt av det Svein Sjøberg advarer om i forhold til målstyringskulturen som f.eks PISA etterhvert kan drepe skolen med om den får slå rot.)

Det er nemlig slik at den generelle delen av vår læreplan blir glemt i kaoset av kompetansemål, utviklingsmål og læringsmål. Dybdelæring er foreslått som den nye retningslinjen, men jeg kan vanskelig se at dette kan slå til om vi ikke følger Finland i å fjerne fag og heller tenke tema. Et system som ClassCraft vil nemlig fungere kjempegodt om alle lærere er med (Jeg jobber i ungdomsskole, derfor kan det bli utfordringer med å holde på med ClassCraft i bare 6 timer i uken). Selvsagt kan jeg gjøre dette på egen hånd, men for å få en endring på hvordan lærere tenker i forhold til undervisning og det såkalt fagspesifikke, så må man slippe løs kraften i å tenke med andre i en større sammenheng. Det var matematikk i middelalderen, det er ikke slik at historie er kun aktuelt i et fag. Å jobbe med forståelse for middelalderen kan faktisk bli mye bedre om man også har noen knagger i forhold til hvordan det f.eks sto til med hva man burde kunne da for å kunne klare seg på et marked.

Det er mange forskere som påpeker at en av de viktigste faktorene i utvikling av lærere ligger nettopp i det at man samarbeider med andre i et faglæringsfellesskap. De har det i Finland og Japan og spør du lærere der, så er de fullstendig klar over hvilken effekt det har. Å samarbeide med andre dyktige lærere om å gjøre det som er primæroppgaven, nemlig sørge for at elevene får utfordringer som hjelper dem til å utvikle seg og finne sitt potensiale som menneske og arbeidstaker i et samfunn som utvikler seg raskere og raskere. Dessverre er mange skoler redusert til såkalte team der hovedfokus er å ha møter som er ineffektive (Masse info som skal deles med alle), lage planer som elever kaster og betjene alle krav som kommer fra samfunnet om hva man egentlig burde ha gjort oppi all målstyringen og dokumentarbeidet som sjelden hjelper elevene nevneverdig.

Å være kontaktlærer er idag en Uriaspost og kritikken kommer raskt om foreldre føler at eleven ikke blir sett nok. Derfor blir mye tid brukt på å blidgjøre og håndtere, enn å utfordre og samarbeide om utvikling til beste for alle. Den autonome lærer er blitt et sagn og erstattet av en målstyrt lærer som blir best om KS får gjennomslag for sine ledelsesvisjoner. Her har Simon Malkenes skrevet mye om hvordan Osloskolen etterhvert blir en fabrikk for å produsere ønskede resultater, gjerne gjennom at rektorer og lærere får et testregime som skal sikre gode resultat på nasjonale prøver.

Hva vil jeg fram til med det jeg skriver? Hvis  lærere får muligheten til å bruke tid hver uke på å utvikle gode opplegg og bruke systemer som ClassCraft til å få til oppdrag og utforsking i tema, så vil det gi større inntrykk og øke sjansen for at man opplever mestring og finner sider ved seg selv som kan gi sitt team en fordel. ClassCraft gir nemlig muligheten til å skape gode grupper blant elevene, der man kan hjelpe hverandre ved å kunne f.eks ta straffen til en annen elev for å unngå straff til gruppen. Krigeren bruker sin evne til å absorbere 10 i skade til et gruppemedlem som var for sein til timen. Hvis eleven hadde fått denne skaden fra lærer, så hadde den gått ned til 0 livspoeng og dermed gitt laget en felles straff, f.eks at de ikke kan bruke datamaskin/nettbrett/chromebook denne dagen. Lærerene får en felles plattform for å lage læring spennende og hvem kunne vel ikke ha lyst til å lære mer algebra hvis man fikk høre om et magisk triks med tall som en periode i middelalderen ble sett på som magi?

Karl Arne Dalsaune skal snakke om et slikt system på NKUL i år og han har mye interessant å meddele om Heimdall’s Quest. Det er slike innovative lærere vi trenger flere av, og i et utviklingsperspektiv må vi få en bedre bedriftskultur i skolen til å dyrke frem våre pedagoger som viser vei. Derfor er det hyggelig å se at nå foregår det mye spennende i forbindelse med den første SETT i Norge. Det levende klasserommet må bli en del av skolen, der vi lar lærerne inspirere hverandre.

Dag Rune Kvittem. Twitter: dagrk