En dårlig matematikklærer gjør grep

Dette er et kort utdrag av Simen Spurkland sin sesjon på NKUL 2016. Hvis du lurer på noe, spør Simen, eller besøk ham på Vøyenenga skole. 

Simen oppdaget at han var en dårlig lærer for 5 år siden. Han hadde pratet mye i klasserommet og få elever skjønte hva han snakket om. Å være en flink lærer var å rekke så mange hender som mulig, noe som gjorde at elevene i realiteten ikke lærte seg å tenke. Hvordan endre praksis?

 

De fleste har inntrykk av at en lærer matematikk slik i skole. Forklaring fra tavle og når eleven stiller spørsmål så tyr man til trakting(Du styrer eleven til å svare på spørsmål slik du ønsker). Simen har gjort det alle lærere bør gjøre, nemlig å se på sin praksis, spørre seg om dette funker og hvordan man kan endre sin praksis så elevene kan lære bedre. Vi får teasers fra hans klasserom og som han selv påpeker, så vil det beste være å besøke han og stille spørsmål, men foreløpig er det få som har gjort det. Kanskje han nettopp har påpekt svakheten ved våre seminar og konferanser, der man faktisk tyr til denne formen for å utvikle deltakere. Et paradoks?

Simen har tatt konkrete grep for å få til et klasserom der han stiller krav og forventer at elever, foreldre og andre ikke kaster bort tiden hans. Han er der for å drive god undervisning og da må man akseptere at hans ståsted er forankret i forskning, ikke synsing.Han vil ikke diskutere med folk som ikke har peiling. Han kan argumentere for det han gjør og forventer da at man kan vise ham respekt ved å være nysgjerrig, stille spørsmål og argumentere saklig. Det er et av poengene jeg synes treffer absolutt godt i en tid der læreren er utsatt for kritikk fra mange i samfunnet. Læreren må ha tro på seg selv.

Hva gjør Simen?

REGLER FOR KLASSEROMMET

• Forklare hva man har tenkt
• Må ha gjort et forsøk
• Lær av andre
• Digital håndsopprekning
• Trakting (Funneling). Slutt med det!
• Responstid

RESPEKTFULL VURDERING

• Se etter læring i alle deler av prosessen
• Gi prosessen en reell verdi
• Slurvefeil og Eureka-poeng
• Elevinnvolvering og elevvurdering

Mogens Niss (8 kompetanser) og PISA (reduserer det til 7) 

Undervisning er ikke tilpasset eksamen, den er tilpasset det man sier er kompetanser i matematikk. Eksamensresultat er ikke en indikator for hva en kan i matematikk, til tross for at mange tilpasser sin undervisning nettopp for å forberede elevene på eksamen i 10. klasse. Oppgaver fra PISA er veldig gode og vi fikk se et eksempel fra en svingdør oppgave Simen hadde brukt i sin undervisning.

Mogens Niss – 8 kompetanser

 

 

Simen viste også hvordan han påen veldigenkelmåtekunne skape undring iet klasserom ved å koble opp sin iPad og bruke en app kalt MyScript Calculator (iTunes, Google). Jepp, det er teknologi eller IKT om man vil bruke kategorisering som er enkel å skjønne.

Simen er lærer og anvender teknologi fordi han ser læringspotensial ved å la elevene utforske og oppdage. Et veldig enkelt og bra opplegg starter med at han skriver inn 3! for hånd og plutselig kommer det at svaret er 6.

Hvordan kan du som lærer bruke det til å skape undring? Vil elevene lære seg fakultet nå fordi de lurer på hvorfor 3!=6 ?

 

Jeg startet dette med å si at det ble et kort utdrag og det hele er i grunnen for å poengtere et annet budskap som er like viktig for lærere, nemlig å dele erfaringer. Simen skryter veldig mye av meg til andre lærere (Takk for det Simen) fordi jeg deler fra mitt klasserom. Jeg vil veldig gjerne ha besøk av andre lærere, og jeg håper også at flere vil besøke Simen og se på det han gjør. Jeg vet at mange vil lære mye av hans undervisning og det er også med på å stimulere Simen til å fortsette. Simen skal også ha et innlegg ved SETT og det er flott at han får oppmerksomhet for det han gjør. Men uansett hvor bra hans innlegg blir der, så er det vanskelig å få innsikt i det han gjør. Vi lærere må være bedre til å se hverandre og være nysgjerrige. Vi må fremsnakke hverandre og drive med profesjonsbygging og sørge for at status på læreryrket bedres gjennom å anerkjenne at det er mange dyktige lærere.

Jeg anerkjenner Simen for å være en meget dyktig og reflektert lærer og håper mange andre kan lære av ham.

 

 

 

Hvis jeg var kunnskapsminister

Digitalt læringsliv i skolen

Tirsdag 31. mai arrangerer NHO, Senter for IKT i utdanning, Sandvika videregående skole og Sjørdal kommune konferansen «Digitalt læringsliv i skolen». Tema; hva skal til for å lykkes med IKT i skolen? Denne spennende og litt uvanlige kombinasjonen av aktører har sitt utgangspunkt i NHOs Årskonferanse 8. januar 2014, Læringslivet.  Senter for IKT i utdanning, Sandvika videregående skole og Sjørdal kommune ønsket å bidra med innspill etter konferansen og resultatet er at vi nå får være med på å arrangere denne konferansen. Vi håper på stor deltagelse og engasjement! Påmelding og info her!

Skoledebatt – paneldebatt

Deltakere i paneldebatten den 31 mai, er blant annet Henrik Asheim Høyre og Trond Giske AP. De vil få tema, hvis jeg var kunnskapsminister.  Et raskt søk på nettet sier meg at Henrik Asheim støtter fraværsgrensen som innføres neste år samt tre eksamener for alle på ungdomstrinnet, selvsagt og at Trond Giske har uttalt at privat leksehjelp er en fallitterklæring og har skrevet en bok om skolen.

Mange konferanser om endring i skolen er forbeholdt de som er utenfor skolen. Slik som konferansen Læringslivet der fremtredende aktører fra universitet og næringsliv ble invitert til å uttale seg om tema som «hva og hvordan lærer vi når og hvor?». I debatter om skolen tar man ofte utgangspunkt i det som ikke fungerer. Skoledebatten er generelt preget av at alle vet hva som skal til for at skolen skal bli bedre. Ofte/alltid ligger løsningen på endring av lærerne. Jeg vet ikke om noen annen yrkesgruppe som skaper tilsvarende engasjement.  Lærerne trenger mer utdanning, de må bli superlærere og alt som er viktig/problematisk/vanskelig skal inn i læreplanene. I kjent stil skal lærere tillegges oppgaver foreldre ikke makter/klarer/vil gjøre, slik som leksehjelp. I tillegg ser vi i dag stort engasjement og begeistring for tre nye tverrfaglige tema som skal bakes inn i alle skolefag: Demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring. I en tid der tillitt til profesjonen noen ganger virker oppsiktsvekkende lav, er optimismen for hva som kan løses i skolen tilsvarende høy.

Rekruttering

Slik jeg ser det er det en viktig oppgave å sørge for rekruttering til læreryrket. Det gjøres ikke ved å stadig legge vekt på mangler og feil. Kronprins Haakon legger vekt på at vi ikke må baksnakke folk, men derimot fremsnakke. Det kunne være noe å tenke på når vi snakker om skolen. Jeg vet om flere nyutdannete lærere som ikke ville valgt læreryrket hvis det var krav til 5 år masterutdannelse når de startet. Jeg tror særlig unge menn heller velger andre yrker som politi en 3 års utdannelse. Det skal bli spennende å se hvordan endringen av lengden på utdanningen til lærer i grunnskolen slår ut. Tidlig innsats er viktig i skolen, det er de fleste enige i. Nettopp derfor trenger vi mange kvalifiserte lærere i grunnskolen, både kvinner og menn. Norsk skole får også fått mange nye elever med den økte flyktningtilstrømningen. Kunnskapsdepartementet ber lærere om å registrere seg i lærerpoolen for at disse nye elevene skal få gode lærere. Å kritisere lærere og det som skjer i skolen, samtidig som man øker mengden av oppgaver og utvider ansvarsområdene anser jeg som en særdeles dårlig rekrutteringsstrategi. Når man i tillegg publiserer resultater av undersøkelser som rangerer skolene, kan man vel tenke seg hvordan det oppleves å være lærer på de skolene som ligger lavest. Som skoleleder ser jeg superlærere på skolen min hver eneste dag. Alle lærere jobber hardt og ønsker det beste for sine elever. Såpass tillitt må vi ha til profesjonen. I begynnelsen av mai var det «Teacher Appreciation Day, en dag som blir feiret i USA og Canada. Det er en hyggelig gest å si at man setter pris på en yrkesgruppe slik Barak Obama gjør her.

Hvis jeg var kunnskapsministersminister

”Det finnes ikke den skolereform som ikke lar seg tilpasse til min undervisning, sies det noen ganger. Det er selvsagt ikke sant, men endring i skolen er avhengig av at lærerne er med. Derfor er det viktig at alle parter er godt informert når man setter i gang endringsarbeid i skolen. Hvordan sørger vi for spredning av forskning som sier noe om hva som fører til økt læringsutbytte for elevene? I dag skjer det mye i skolene når det gjelder bruk av teknologi i undervisningen. Hvordan sørger vi for at vi utnytter de mulighetene som finnes når alle elevene på videregående har egne datamaskiner? Hva gjør de på barne- og ungdomsskolene? Bør vi i videregående vite noe om det? Som kunnskapsminister ville jeg jobbet med å få skoleledere og eiere (kommuner og fylkeskommuner) aktive i deling av erfaringer. I USA har de i flere år arrangert «connected educators month«. Det synes jeg er en god ide. Mye av undervisningen styres av læreplanmål og eksamen, det sier seg selv. Spesielt eksamen er viktig både for elever og lærere. Kan vi i Norge endre noe der? I Finland tenker de å gjøre det.  Kan vi skape en kultur der vi deler og fremhever de gode eksempler og lærer av det? Vi kan jo starte hos NHO den 31. mai. Sees der? 

Lærebøker, e-bok, NDLA eller egenproduserte læremidler?

Jeg har tidligere provoser forlagene ved å si at vi ikke bruker lærebøker på Sandvika vgs. Det er jo selvsagt ikke sant fordi de fleste bruker lærebøker her, men jeg ser allikevel en trend hos våre lærere. Med utstrakt bruk av teknologi bruker lærere tradisjonelle lærebøkene mindre og mindre. Flere vil ikke bruke lærebøker neste år.

E-bøker et fullverdig og godt alternativ?

text, pages, open book (Photo credit: Wikipedia)

På Sandvika vgs har tre vg1 klasser på SSP hatt alle sine bøker på nett. Skolen har kjøpt inn bøker via Brettboka og Unibok ( Cappelen Damm og Aschehoug). Vi er i disse dager i ferd med å innhente informasjon om prosjektet fra lærere og elever. Foreløpig konklusjon fra lærere er at e-bøker ikke er godt nok utviklet og stort sett fremstår som en kopi av læreboka, med lite interaktivitet. Fra skolens side ser vi at det er et dyrt alternativ.

Jeg vil tro vi ender opp med å konkludere at e-bøker ikke et godt nok alternativ og vi kan likegodt kan bruke lærebøker kombinert med ressurser fra nett generelt og NDLA spesielt.

Hva sier elevene? Stort sett er de veldig fornøyd og anbefaler å kjøre tilvarende prosjekt med elever på vg1 neste år. Her er et klippe utsagn fra våre elever:

Sondre: Jeg syntes at bøker på pc har vært veldig deilig med tanke på å frakte bøker til og fra skolen. Siden jeg alltid har pcen med meg så er det lett å sette seg ned å lese. Det eneste problemet jeg har opplevd er at det er lett å bli distrahert.

Daniel: delte meninger. Neste førsteklasse burde ha det. Jeg vet ikke om jeg vil ha det neste år. Liker at man slipper å ha med bøker på skolen, men på en annen side tror jeg det er bedre med vanlige bøker når en skal øve til prøve.

Mohamed: Det var en veldig stor forandring for meg i starten, men nå er jeg vant med bøker på PC-en. Det å ha bøker på PC-en åpner opp for nye muligheter. Man slipper å drasse med seg mange tunge bøker. Man finner alle sine bøker på en eller flere nettsider der du kan markere ord, ta notater og få ordforklaringer. Bøker på PC eller Mac tror jeg er framtida og dermed er det bra for oss at vi har blitt eksponert for en viss framtid der teknologien spiller en stor rolle.

Fremtidens skole

Det kan være interessant å se nærmere på hva som er skissert i Ludvigsen utvalgets innstilling og den nye stortingsmeldingen.

I NOU 2015 punkt 7.2.5 finner vi følgende:

Oppdateringer av læremidler
Endringer i læreplanene medfører merkostnader i forbindelse med oppdatering av læremidler. Med god planlegging kan skoler og skoleeiere tilpasse oppdateringer av læremidler til de nye læreplanene tas i bruk. Det er likevel hensiktsmessig å gi ekstra tilskudd til dette fordi det vil kunne innebære en merutgift lokalt. I forbindelse med Kunnskapsløftet ble det avsatt 400 millioner kroner i kompensasjon til kommunene for merkostnader i forbindelse med utskifting av læremidler i grunnopplæringen. Utvalget anbefaler at det settes av et tilskudd estimert til 400 millioner kroner knyttet til behov for oppdatering av læremidler.

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/vil-fornye-kunnskapsloftet/id2482912/

Spørsmålet er om lærebøker slik de er nå vil få en like fremtredende rolle i fremtidens skole som den har hatt til nå, jeg tror ikke det.

I Meld. St. 28 (2015–2016)  Fag – Fordypning – Forståelse
En fornyelse av Kunnskapsløftet finner vi følgende som underbygger det inntrykket jeg har fra egen skole:

Forståelsen av hva som kjennetegner et læremiddel og tilbudet av læremidler har endret seg betydelig de siste 20 årene.  Det er en tendens i flere land til økt bruk av digitale læremidler, og at disse til en viss grad overtar for lærebøkene.

Fra nasjonal godkjenningsordning til lokalt ansvar

Frem til juni 2000 måtte alle læremidler gjennom godkjenningsordningen for lærebøker. Nå er det forlag, forfattere og fagmiljøer selv som sørger for kvalitetskontroll av innhold, likestilling og språklig kvalitet på lærebøkene. Stortingsmeldingen viser til forskning som sier at læreboken står sterkt i skolen og i mange tilfeller styrer det som foregår i klasserommet. Vi vet også at det er lærere selv som avgjør hvilke læremidler som skal brukes, spesielt vanlig er dette på vgs. Samtidig ser vi at flere lærere velger digitalt innhold på nett, sannsynligvis til bruk sammen med læreboken.

Fra lokalt ansvar til nasjonal kvalitetssikring?

Nytt i stortingsmelding 28 er departementets involvering i kvalitetssikringen av læremidler.

Departementet vil ikke regulere det frie læremiddelmarkedet, som er en forutsetning for et mangfold av læremidler, men vil bidra til å stimulere til god kvalitet på tilbuds- og etterspørselssiden.

Dette startes med et pilotprosjekt i matematikk, (ikke overraskende) der det skal utvikles en sett med kriterier for hva som kjennetegner god kvalitet på læremidler i faget.

Kvalitetskriteriene skal ta utgangpunkt i læremiddelforskning og lærernes faglighet. Kriteriene skal ha en helhetlig tilnærming og omfatte ulike sider ved læremidlene. Dette inkluderer kriterier for faglighet, pedagogisk kvalitet, brukervennlighet og universell utforming. Kriteriene skal være relevante for både trykte og digitale læremidler

Med utgangspunktet i dette første prosjektet vurderes det tilsvarende kvalitetssikring av læremiddel i andre fag.

Eksamen

Selv om læreboken i stor grad styrer undervisningen, vet alle som underviser hvilken betydning eksamen har. Sandvika vgs har deltatt på forsøket «bruk av internett på eksamen». Vi var også invitert til dialogmøte med ministeren der vi diskuterte fordeler med en slik organisering. I rapporten fra forsøket kom de frem til følgende:

Tilgangen har verken en positiv eller en negativ innvirkning på eksamensresultatene til elevene, men tilgang til Internett gir større samsvar mellom elevenes faglige utvikling på skolen, hva elevene testes i i eksamenssituasjonen, og det elevene vil ha behov for å mestre videre i studier og arbeidsliv.

Slik jeg leser denne rapporten vil vi ikke gå tilbake til åpent internett, men en styrt tilgang slik vi så noen fylkeskommuner arrangerte i fjor (Oslo), og som helt sikkert de fleste vil gjennomføre denne våren. I Akershus har akkurat mottatt en liste over alle nettsteder som er åpne for elevene under eksamen. For å unngå at forskjeller, ønsker departementet å styre denne tilgangen. Dette er endringene departementet foreslår under fanen eksamen:

• at trekkordningen ved utgangen av grunnskolen erstattes med en ordning hvor alle elevene skal opp til eksamen i engelsk, matematikk og norsk23
• at tilgang til bruk av internett til eksamen skal knyttes til fagets eksamensordning og dermed besluttes nasjonalt

Konklusjon?

Det er vanskelig å trekke en konklusjon her. For oss som ikke bruker lærebøker blir det spennende å se hvordan kravet til kvalitet av læremidler samsvarer med de nye læreplanmålene. Vil kriterier for faglighet, pedagogisk kvalitet, brukervennlighet og universell utforming resultere i at nettsteder som NDLA og e-bøker som produseres av forlagene endres? Jeg vet at det finnes mange aktører som ønsker innpass i det norske læremiddelmarkedet. En slik kvalitetssikring vil sannsynligvis være bra for forbrukerne.   Eksamensformen endrer seg ikke, og dermed heller ikke undervisningen og det som foregår i klasserommet. Min påstand. Tvert imot, nå blir det jo flere obligatoriske eksamener på 10. trinn. Det gir mer eksamensrettet undervisning, mange er bekymret for det. Flere forutsigbare eksamener er mer rettferdig sier kunnskapsministeren. Innholdet i eksamen vil endre seg når læreplanene fornyes, det skal bli spennende å følge med på det. Organisering av eksamen ser ikke ut til å endre seg nevnverdig. Dybdelæring burde gi mulighet til spennende eksamensformer, hva med mappevurdering og tverrfaglig eksamen? Fremtidens skole lar vente på seg. Lærebøker eller ikke.

 

Fagdager

Noen betraktninger rundt fagdager og endringer i skolen

Forrige uke var jeg på et veldig interessant kurs i regi av Gyldendal og i pausene før og etter diskuterte vi skole og organisering. Vi diskuterte heldagsprøver og hvor vanskelig det er å organisere det og skoler der ledelsen bestemte at det var ikke nødvendig med heldagsprøver. Vi diskuterte hvorvidt det er viktig for elever å øve seg på å sitte i fem timer for å ta en heldagsprøve og hvorvidt det er belegg for å tro at det gjør dem bedre rustet for eksamen.

Fagdager funker ikke

Jeg argumenterte med at på Sandvika vgs har vi fagdager og alle lærere kan selv bestemme om de vil ha heldagsprøver og når de vil ha dem. De har jo 5 (6 på norsk vg3) timer til disposisjon hver uke. Fagdager funker ikke får jeg vite da. Hvorfor ikke sier jeg. Jo vi har prøvd. Hadde fagdager hver tredje (fjerde eller femte) uke og ingen likte det. Hm. På Sandvika har vi hatt fagdager siden vi startet i 2006. Med andre ord har vi prøvd dette i 10 år nå. Jeg vil tro vi er en av skolene i Norge med meste erfaring på dette området. Faktisk er dette en av de tre grunnene våre elever gir for å søke Sandvika vgs. Rektor spør dem nemlig vært år etter skolestart på overnattingstur på Nordmarks kapellet, hvorfor valgte du Sandvika vgs? Fagdager, god bruk av teknologi og flinke lærere sier de da.

Dybdelæring

På fredag fikk jeg vite at forsking sier at det ikke lønner seg å jobbe med et skolefag i mer enn 90 minutter, eller noe rundt det, tallet kan jeg ikke huske. Hva sier Ludvigsenutvalget om det? Onsdag har jeg fagdag i min vg1 klassen. Beste dagen i uka. Tiden flyr og jeg får garantert snakket med og veiledet alle mine elever i tiden fra 8.30 til 13:25. Vi kan se film og vi kan dra til Oslo, hvis læreplanmålene vi jobber med oppmuntrer til det. Fagdager gir ro og konsentrasjon. Alle kan gå hjem og hatt tid til å oppleve mestring i faget.  

Fagdager og teknologi = smart

Det har alltid slått meg at fagdager og teknologi er smart. Vi har god tid til å sette oss inn i problemstillingene vi jobber med. God tid til å finne ressurser på nett, god tid til å legge bort maskinene til diskusjoner, ja god tid til det meste. Til og med lage film i engelsktimen, se bildet! Mange elever er redde for å gå glipp mye fagstoff når det er syke en fagdag. Det er selvsagt riktig. Derfor har vi har mattehjelp to ettermiddager i uka og legger ut alt vi gjør på læringsplattformen, også videoer og instruksjoner. Vi har faktisk ikke opplevd mer problemer enn andre skoler på dette området.

Endring koster

All endring er utrygt. Min datters lærer startet fagdagen på skolen for 10 år siden slik; «dette blir en lang dag». Og selvsagt ble det det. Læreren hadde jo allerede bestemt det. Ingen endring kan skje i skolen hvis ikke læreren vil dette. Det som kreves er litt nytenking, vilje til endring, besøk på skoler der det virker og god tid til implementering. Den største hindringen for endring er de som skråsikkert forteller at det ikke virker. Der ligger kjernen til en stor del av problemet, at endring i skolen tar veldig lang tid.

Et klasserom for idag

Hei!

Dette er mitt første blogginnlegg her på skolepartiet. Jeg skal kort ta for meg mine tanker rundt skolens største utfordring, nemlig å tilrettelegge mot en verden som endrer seg raskt.

Mine første tanker da jeg studerte matematikk ved lærerhøgskolen, var å få elever hekta på matematikk, fordi det faktisk er veldig spennende. Jeg gjorde meg noen tanker om å lage et system basert på rollespill, siden jeg opplevde at mange ble engasjert i slike prosesser som idag er grundig forsterket gjennom sosiale media (Hvem vil vel ikke gruse sin venn, nabo eller partner i et spill?). Mattemagiker tenkte jeg, lage nivå basert på et system som de hadde i Sverige som ble kalt Mattestegen. Jeg hadde mange slike idèer da jeg startet i min første jobb, men som alle vet, den skolekulturen du kommer inn i former deg ganske raskt til å følge strømmen. Det hjelper også at du ikke er forberedt på en skole som handler om mye mer enn fag og det var jo ikke en kjeft som snakket om vurdering i utdanningsløpet (Ikke så mye om IKT heller når jeg tenker meg om). Å starte første året som kontaktlærer i en 10. klasse var en ganske brutal svenneprøve, så det hadde vært godt å få litt veiledning og støtte for å takle et kvantesprang fra en utdanning der man av og til opplevde forelesere som aldri brukte ordet elev.

For 2 år siden ble jeg gjort oppmerksom på et system som heter ClassCraft. Her var mye av de elementer jeg hadde tenkt på i min utdanning og didaktikeren i meg hoppet av glede. Her kunne man få til et system der samarbeidslæring og prosesser var viktige. Skoletimene blir ofte monotone greier, der man preges av f.eks å arbeide etter en timeplan som er alt annet enn utviklende med tanke på å se sammenhenger. (Her kan man godt lese litt av det Svein Sjøberg advarer om i forhold til målstyringskulturen som f.eks PISA etterhvert kan drepe skolen med om den får slå rot.)

Det er nemlig slik at den generelle delen av vår læreplan blir glemt i kaoset av kompetansemål, utviklingsmål og læringsmål. Dybdelæring er foreslått som den nye retningslinjen, men jeg kan vanskelig se at dette kan slå til om vi ikke følger Finland i å fjerne fag og heller tenke tema. Et system som ClassCraft vil nemlig fungere kjempegodt om alle lærere er med (Jeg jobber i ungdomsskole, derfor kan det bli utfordringer med å holde på med ClassCraft i bare 6 timer i uken). Selvsagt kan jeg gjøre dette på egen hånd, men for å få en endring på hvordan lærere tenker i forhold til undervisning og det såkalt fagspesifikke, så må man slippe løs kraften i å tenke med andre i en større sammenheng. Det var matematikk i middelalderen, det er ikke slik at historie er kun aktuelt i et fag. Å jobbe med forståelse for middelalderen kan faktisk bli mye bedre om man også har noen knagger i forhold til hvordan det f.eks sto til med hva man burde kunne da for å kunne klare seg på et marked.

Det er mange forskere som påpeker at en av de viktigste faktorene i utvikling av lærere ligger nettopp i det at man samarbeider med andre i et faglæringsfellesskap. De har det i Finland og Japan og spør du lærere der, så er de fullstendig klar over hvilken effekt det har. Å samarbeide med andre dyktige lærere om å gjøre det som er primæroppgaven, nemlig sørge for at elevene får utfordringer som hjelper dem til å utvikle seg og finne sitt potensiale som menneske og arbeidstaker i et samfunn som utvikler seg raskere og raskere. Dessverre er mange skoler redusert til såkalte team der hovedfokus er å ha møter som er ineffektive (Masse info som skal deles med alle), lage planer som elever kaster og betjene alle krav som kommer fra samfunnet om hva man egentlig burde ha gjort oppi all målstyringen og dokumentarbeidet som sjelden hjelper elevene nevneverdig.

Å være kontaktlærer er idag en Uriaspost og kritikken kommer raskt om foreldre føler at eleven ikke blir sett nok. Derfor blir mye tid brukt på å blidgjøre og håndtere, enn å utfordre og samarbeide om utvikling til beste for alle. Den autonome lærer er blitt et sagn og erstattet av en målstyrt lærer som blir best om KS får gjennomslag for sine ledelsesvisjoner. Her har Simon Malkenes skrevet mye om hvordan Osloskolen etterhvert blir en fabrikk for å produsere ønskede resultater, gjerne gjennom at rektorer og lærere får et testregime som skal sikre gode resultat på nasjonale prøver.

Hva vil jeg fram til med det jeg skriver? Hvis  lærere får muligheten til å bruke tid hver uke på å utvikle gode opplegg og bruke systemer som ClassCraft til å få til oppdrag og utforsking i tema, så vil det gi større inntrykk og øke sjansen for at man opplever mestring og finner sider ved seg selv som kan gi sitt team en fordel. ClassCraft gir nemlig muligheten til å skape gode grupper blant elevene, der man kan hjelpe hverandre ved å kunne f.eks ta straffen til en annen elev for å unngå straff til gruppen. Krigeren bruker sin evne til å absorbere 10 i skade til et gruppemedlem som var for sein til timen. Hvis eleven hadde fått denne skaden fra lærer, så hadde den gått ned til 0 livspoeng og dermed gitt laget en felles straff, f.eks at de ikke kan bruke datamaskin/nettbrett/chromebook denne dagen. Lærerene får en felles plattform for å lage læring spennende og hvem kunne vel ikke ha lyst til å lære mer algebra hvis man fikk høre om et magisk triks med tall som en periode i middelalderen ble sett på som magi?

Karl Arne Dalsaune skal snakke om et slikt system på NKUL i år og han har mye interessant å meddele om Heimdall’s Quest. Det er slike innovative lærere vi trenger flere av, og i et utviklingsperspektiv må vi få en bedre bedriftskultur i skolen til å dyrke frem våre pedagoger som viser vei. Derfor er det hyggelig å se at nå foregår det mye spennende i forbindelse med den første SETT i Norge. Det levende klasserommet må bli en del av skolen, der vi lar lærerne inspirere hverandre.

Dag Rune Kvittem. Twitter: dagrk

 

Skal vi lykkes med skolen:

---

Skal vi lykkes med skolen må vi slutte å se på skole og utdanning som en konkurranse.

Skal vi lykkes med skolen må vi la vær å rangere elever, lærere og skoler.

Skal vi lykkes med skolen må det være flere lærere i klasserommet enn det er nå.

Skal vi lykkes med skolen må vi fokusere på elevene, ikke testene.

Skal vi lykkes med skolen må vi i det minste gi elevene et godt måltid i løpet av skoledagen.

Skal vi lykkes med skolen må vi sørge for at lærerne får en anstendig lønn.

 

Skolepartiet

Denne bloggen er et samarbeid mellom mange aktører som har til felles at de brenner for skole og bruker mesteparten av døgnet på å diskutere hva som fungerer og hva som bør endres. Vi har som felles mål at vi ønsker at alle elever skal lykkes og oppleve mestring i skolen.  De som skriver her har bakgrunn fra barnehage, grunnskolen, videregående og universitet og er lærere og ledere. Foreløbig har vi følgende med oss på laget : Kathrine Walderhaug Sæther, Kathrine Hoff, Martin Johannessen, Madelene Leidland, June Breivik, Camilla Hagevold og Dag Rune Kvittem. Flere kommer så følg med!

Når du googler skolepartiet får du opp treff fra Høyre som tydeligvis like å kalle seg skolepartet. Vi kan love at dette blir et helt annet skoleparti, du kan dømme selv. Vi tar imot innspill og hvis du har lyst til å bidra her send oss en Twittermelding! #skolepartiet2016

Vi sees!